Den Norske og Svenske Julematen, er vel i hovedsak denne som skille norge fra sverige når det gjelder jul og juletradisjoner

I Sverige står julebordet på julaften i en særstilling. Tilsvarende oppdekking tilbys dessuten i lang tid før julen på restauranter. Julebordet består av mange ulike retter. Retter basert på svinekjøtt dominerer, såsom juleskinka, julepølse (iblant i form av grynpølse), sylte, kjøttboller, stekt prinsepølse og dopp i grytan (man dypper vørtebrødsskiver i sjy, som hentes fra tilberedningen av alle de retter som inngår i julebordet).
Dertil er ulike fiskeretter vanlige, ikke minst innlagt sild men også strömming, ål, laks samt lutefisk, til hvilken hvit saus ikke er uvanlig. Langs kysten, blant annet i Roslagen har det vært tradisjon å spise julgädda, en rett som imidlertid ikke har klart å hevde sin stilling i takt med en stigende velstand. Også risengrynsgrøt, rundkornig ris langsomt kokt med helmelk i mange timer, spises i forbindelse med julen. Melken kan gjerne forbedres med en skvett fløte. Av det som blir til overs lages Ris à la Malta.
En gammel, men etterhvert forlatt tradisjon, er å dekke bordet med helstekt grisehode, pyntet med et lite eple i munnen og krøllet papir rundt ørene.
Julebordet innledes gjerne med snaps og med mumma eller most/cider som måltidsdrikk.
I grøten legges ofte en skoldet mandel. Den som får mandelen spås bli gift i løpet av det kommende året. Hva som hender den som eventuelt allerede er gift, er uklart. Iblant legges også en bittermandel i, med uklar symbolverdi.
I det gamle bondesamfunnet var det viktig å stille en tallerken med julegrøt utomhus for å holde husnissen i godt humør. Om man glemte det, kunne nissen bli sint, og hevne seg gjennom hele det kommende året og stelle til ulykker av ulike slag

Norge:

Ribbe. Bilde lånt fra sorex.no.

 

Norsk pinnekjøtt nytes ofte sammen med juleøl.

Hva som spises i julen varierer geografisk og slektsmessig etter tradisjon. I Trøndelag og på Østlandet har svineribbe sterke tradisjoner - mens det på Vestlandet er en vanlig skikk med pinnekjøtt. Populære juleretter er også kalkun, lutefisk og torsk. Til kjøttrettene serveres gjerne også medisterkaker, -pølser eller sossisser.
Svineribba ble innført med grisehold, det vil si der det på Østlandet var mulig å fôre grisene med korn, og hvor husholdningene hadde ovner som ble varme nok til steiking.
I mange norske hjem inntas julemiddagen fra klokka fem til seks julaften. Etterpå har det vært vanlig å gå rundt juletreet og så å åpne julegavene. I mellom dette er det vanlig å knekke nøtter, og ha litt "godsaker" på bordet med litt drikke til.

Dette spiser vi i Norge:
Ribbe/svineribbe 56 %
Pinnekjøtt 34 %
Julepølse 10 %
Medisterkake 8 %
Kalkun 5 %
Svinesteik/svinekam/skinkestek 3 %
Lutefisk 2 %
Kveite 1 %
Torsk 1 %
Pizza 0 %